PTSD

Merkelig hvordan man ikke kan ha kontrollen over sitt eget liv. Det er en del av livet mitt som styrer meg og gjør valgene for meg. Dem kaller det angst, mens jeg vet ikke hva jeg vil kalle det. Angst høres så snilt ut. Den bestemmer dagen din, hva du skal gjøre eller føle. Å planlegge noe er håpløst, for plutselig bestemmer angsten seg for noe annet..Den er en del av deg og blir en del av deg. Da du ttror du endelig får kontrollen på den slår den seg vrang og du må ta ett skritt tilbake igjen på veien mot ett normalt liv. Målet er langt fremme og hindringene er mange. Veien min så så fin ut så lenge da jeg fikk orden på mye av angsten. Men så begynte jeg å få merkelige symptomer igjen. Litt annerledes enn før. Deler av dagene mine ble slettet fra hukommelsen og verden utenfor var skummel og farlig. Jeg trodde jeg så eksen min overalt og mistet følelser i armer og bein og ble svimmel hver gang. 4 år var jeg sammen med han og han var ikke snill. Jeg har blitt fortalt i senere tid at det han drev med var psykisk mishandling. Jeg kom meg vekk og slet en stund med psyken. Inn og ut av sanderud noen ganger, men ett halvt år der ga meg diagnosen schizoaffektiv bipolar. Nå tenkte jeg at det værste var over. Jeg haddde fått meg vekk fra eksen, så da var jeg vel ferdig med det.. men nei. Etter symptomene som huommelsestap og de der, har jeg igjen begynt hos psykolog og det viser seg at pga de 4 årene i 'galskap' har jeg nå fått post traumatisk stress, PTSD , Uka etter mitt første psykologbesøk har gjort ting værre. Nå leser jeg om dagnosen og kjenner igjen tingene og gamle ting maler oppi hodet. Jeg er sliten og symptomene er forværret. Angsetn har vokst den siste uka og har nå fullstendig kontroll over livet mitt. Nå føler jeg meg som en fange som venter på å bli sluppet fri.