Hele den siste uka har jeg vært helt overbevist om at jeg er psykopat. Etter de spørsmålene jeg fikk fra psykologen sist så følte jeg meg nesten sånn. Skikkelig sjuk måtte jeg være. I går var jeg der og fullførte det siste skjemaet og ble fortalt at jeg ikke var psykopat.. heller motsatt. En psykopat hadde ikke trodd det engang. Det irriterer meg at jeg kan overbevise meg selv til at jeg er noe jeg ikke er. Lurer meg selv. Jeg er min største fiende rett og slett. Etter noen uker med utredning er det klart at diagnosen min ikke har endret seg. Spørsmålene har vært bekreftende og ikke noe mer enn det. Men jeg skal møte en psykiater for å sjekke medisinen. Ettersom jeg faller i depresjoner selv om jeg tar lithium, så er det ikke sikkert jeg skal gå på den lenger. Og jeg skal kanskje få noe for paranoiditeten min, ettersom den er ganske stor. Hvertfall værre en normalt. Det værste er at jeg må vurdere om jeg skal legges inn da det blir medisinendringer, noe jeg egentlig ikke vil. Det er snakk om 2-3 uker, og det er ganske lenge. SKal jeg legges inn da, så føler jeg det er to skritt tilbake igjen i framgangen.
I dag var vi ute sammen med madde og per egil så hunda fikk leke litt fritt. Det endte med at Kitch til slutt ville leke med Chilli (på tide etter mye knurring og surmuling) men da ble Chilli litt redd han. På slutten oppdaga vi blod som viste seg og komme fra Kitch. Han hadde ødelagt en negl *grøss* Her er ett par bilder fra lekinga
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar