ekkel opplevelse

I dag har jeg vært innom jobb en tur og er i full gang med utforming av invitasjoner, plakat og program til planene våre. Ble ikke fornøyd med første utkastet til invitasjonen jeg lagde i dag da. Ble så kjedelig og firkantet så det er litt idemyldring på gang i toppetasjen nå. Da jeg skulle gå til bussen etter jobb fikk jeg mer eller mindre sjokk. For å komme på bussholdeplassen må jeg gå under veien i sånn undergang. Kjempe bratt å komme ned og opp og på Moelven har dem jo ikke hørt om grusing... Da jeg kom i den tunnelen så jeg at i bakken på andre sida lå det en gåstol velta. Da jeg kom litt nærmere oppdaga jeg at det lå en mann i grøfta som ynka seg litt. Jeg løp  bort og prøvde å snakke med han, men han skjønte ikke norsk. Kjente angsten komme og panikken var rett rundt hjørnet så jeg løpte desperat bort til bensinstasjonen og henta hjelp. Ble med mannen fra stasjonen tilbake til mannen og ble hos mannen mens hjelpen løp inn for å hente jakke til han i grøfta. Jeg sto bare der og visste ikke hva jeg skulle gjøre i det hele tatt. Skikkelig hjelpeløs. Prøvde å spørre om han hadde vondt og sånn da, men han skjønte ikke hva jeg sa og jeg kom ikke på å prøve å snakke engelsk... Da hjelpen kom tilbake med jakke hadde han allerede ringt ambulansen så dem var på vei. Det kom en drosjesjåfør og en dame oxo for å hjelpe. Jeg husker jeg mumla noe om angst også at dem ikke hadde bruk for meg lenger før jeg rusla opp og så vidt rakk bussen. Føler meg skikkelig teit som ikke fikk til å gjøre mer enn det. Eller at jeg ikke ble igjen for å se hvordan det gikk..

Var innom og veide meg i sta for jeg orka ikke å sitte på kurs en time. Hadde gått opp 400g, noe jeg var litt klar over.. var sikkert på grunn av all juleskum og julekuler jeg panisk dytta innpå da Madelaine var her ;))