Narkose

Det var en merkelig opplevelse å bli lagt i narkose. Selv om det bare var gastroskopi jeg skulle gjøre så var narkose det eneste valget for meg. Det er sikkert mange som synes det er teit, men for dem er sikkert 'angst' ett fremmedord. Jeg møtte opp på sykehuset og ble henvist på ett tremansrom. Der satt jeg en time og gruet meg så godt jeg kunne. Måtte hoppe inn i en stygg skjorte også under dyna i senga før dem kjørte meg inn i operasjonsrommet. Kort tid etter dem hadde satt inn nål i armen, så begynte jeg å bli svimmel og jeg fikk beskjed om at det var fordi dem hadde begynt. Åja tenkte jeg. Det skjedde jo med en gang. Husker jeg mumla til hu som sto ved sida av meg at jeg ikke likte den følelsen av å være svimmel sånn, og jeg fikk beskjed om å lukke øya og puste rolig.. så ble det svart. Neste jeg husker er fra intensiven der jeg måtte se på klokka flere ganger før jeg oppfattet hvor mye den var også sa jeg til samme dama flere ganger at jeg var sår i halsen. Som jeg glemte at jeg hadde gjort det selv om jeg huska det. Fikk oksygen i nesa og lå der å sov i 20 minutter før jeg ble sendt på rommet. Legen var innom og sa at dem ikke fant noe og at han trodde magesmertene kom av bukmuskel som sitter fast i ribbeinet. Den kunne bli betent eller noe på grunn av overtrening eller noe sånt. I was litt for ivrig ;))) Men dem har tatt noen vevsprøver oxo da ettersom dem allerede var nedi der. Har vært sår i halsen siden da og det er 3 dager siden, men det begynner å bli bedre nå ^^